Sverresborg under andre verdenskrig

Det tok kun en time før tyske soldater hadde besatt Sverresborg etter deres landing i Trondheim. Sverresborg var en av de første militære målene tyskerne måtte sikre seg i Trondheim, og grunnen var at Sverresborg var et mobiliseringsmøtested for det norske heimevernet. Den tyske okkupasjonen av Sverresborg hindret norske styrker et mobiliseringsmøtested, og de norske soldatene som fulgte mobiliseringsordrene ble sendt hjem 10. og 11. april. I tillegg oppdaget tyske soldater fort hvor beleilig borgknausen geografiske posisjon overfor Trondheim var, der de fikk oversikt over hele byen og fjorden. Borgknausen ble erklært som lytte- og speidepost for tyske styrker.

Tyske soldater tok over kvernhuset fra Oppdal som vakthus, og dette medførte stor skade på inventaret, ettersom de begynte å brenne og forsyne seg av materialene som var der. Dette var den første, men ikke siste gangen tyske soldater ødela museumsgjenstander og materiell under krigen. I løpet av juni begynte tyskerne med å bygge et forsvarsverk på Sverresborg: en luftvernkanon, en lyskaster og noen brakker på og ved borgknausen. «Dermed var det hele i gang", skriver Sverresborgs tidligere konservator og museumsleder Elling Alsvik i 2015, "Gjennom fem lange år ble museet langsomt og skrittvist forandret fra et friluftsmuseum til en befestning for den tyske okkupasjonsmakten.» (Alsvik, et al., 2015, s. 7) . I løpet av 1941 ble det påbegynt tunnel- og mineringsarbeid i baglerhaugen altså sør for borgknausen.

På datoen 2. februar 1941 besøkte Reichführer Heinrich Himmler Sverresborg, med seg var sjefen for det norske politidepartementet Jonas Lie og flere offiserer fra SS og SD. Besøket var ikke en overraskelse da Himmlers "Norges-turne" var blitt planlagt i lengre tid. Før og under besøket var museumsområdet nøye bevoktet i tilfelle attentatforsøk eller andre farer. Det hadde snødd kraftig før Himmler kom og det var vanskelig å komme seg rundt på museet. Tiltross for fremkommeligheten var Himmler begeistret for besøket. Omvisningen var svært interessant for Himmler og det var åpenbart at han hadde en stor interesse for trøndersk kultur.

Himmler ble spesielt fascinert av to svært gamle trønderkeramikkfat som han hadde en interesse å få som gave fra museet. Ifølge Sigurd Tiller klarte han å tolke bort på dårlig tysk slik at Himmler misforsto, og trodde fortsatt at denne type trønderkeramikk fortsatt ble laget i byen og ble solgt ved Hospitalsløkkene. Himmler mistet derfor interessen for gjenstandene. Tiller forsøkte som museumsleder å sikre bevaringen av de kulturhistoriske gjenstandene i museet samling, i dette tilfelle var han vellykket, men gjennom krigens år var han ikke alltid det.

Tretti år senere, i 1978 skrev Tiller om tiden under krigen. Han mintes at etter omvisningen holdt Himmler en kort tale utenfor Lo-kirke der han benyttet anledningen både til å takke museet for omvisningen og ”snakket om det germanske gudehus”, slik Tiller beskriver Himmlers tale. Hva Tiller refererte til er uvisst, men sannsynligvis brukte Himmler øyeblikket til å prate om de pseudovitenskapelige kultur- og raseteoriene han sto i spissen for å forske på i Tyskland gjennom ”forskningsorganisasjonen” Ahnenerbe.

Under selve besøket hadde allerede tyskerne forskanset seg på Sverresborg med kanoner og lyskastere. Dette likte ikke Tiller. Han ville ikke at Sverresborg skulle omgjøres til et festningsverk, men skulle forbli et folkemuseum og valgte å klage til Himmler under besøket om dette. Overraskende nok var Himmler enig i at Wehrmachts forskansning av Sverresborg ikke passet seg og beordret at alt av luftvernsforsvar skulle fjernes umiddelbart. To dager senere ble luftvernskanoner og lyskastere kjørt bort fra Sverresborg, men gleden av dette varte ikke lenge for Tiller. I slutten av april og begynnelsen av mai 1941 ble det installert enda større luftvernkanoner med lyskastere oppe ved borgplatået, inne ved borgbroen ble det atter en gang satt opp en stor kompressor med lysaggregat. Hvorfor det tyske militæret ignorerte Himmlers ordre er litt uklart, men Tiller antok at de gjenværende troppene på Sverresborg anså Himmlers beslutning som heller impulsiv: «Den tyske overkommandoen regnet vel med at Himmler ikke kom til Trøndelag mer.» (Tiller, 1978, s. 29).

Etter Himmlers besøk fortsatte Wehrmachts utbygging på Sverresborg. Rundt juni begynte tyske tropper å bygge kanoner nok en gang på Borgknausen. Den sommeren begynte tyskerne å plassere ut miner på museumsparken. Det er estimert at rundt 1500 landminer ble plassert rundt omkring på Sverresborg-området. Det ble også bygget tunneler og bunkere på selve Sverresborgen. Disse massive inngrepene på borgen er fremdeles synlige i dag, selv om inngangene til tunnelene har blitt stengt igjen.

I løpet av krigsårene ble også mer av museets eiendommer beslagt av tyske militæret, og det ble mer klart ovenfor museets personale at Sverresborg ble gradvis omgjort til et festningsverk og mindre et folkemuseum for hver dag som gikk. Dette skjedde relativt fort. Allerede i 1940 hadde tyske myndigheter stengt Borgknausen for publikum. Fra 1942 og fram til 1945 ble det laget bunkere, tunneler, vaktposter, piggtrådgjerder, landminer, skyttergraver og faste skytterstillinger i historiske bygg.

Under krigen trengte tyske soldater brakker for å holde soldatene stasjonert ved Sverresborg og i nærområdet. Først konfiskerte de museets historiske bygg og plasserte soldatene der, men de bygde også sine egne brakker på området. Det ble også bygget en stor leir som fikk navnet Marienborg leir som ble plassert på tomten til Wallumsgården, like ved Sverresborg.

Sverresborg museum var et av de museene som ble hardest rammet av krigen i Norge. Det eneste museet som uten tvil fikk verre medfart var Kristiansund museum – som brant ned etter et bombeangrep mot byen. Flere gjenstander fra samlingen ble ødelagt, stjålet, brent eller brukt til byggemateriale. At kulturhistoriske gjenstander ble omgjort til tyvegods eller annet oppsto allerede fra de første dagene av okkupasjonen. Tyske soldater brukte ofte gammelt treverk til bygg eller opptenningsved, det som for dem så ut som nedslitt tømmer, var egentlig demonterte kulturhistoriske bygg som museet hadde på lagring.

Museet fikk kun erstatning for de gjenstandene som de kunne dokumentere ble ødelagt eller stjålet, men penger for tap av verdifulle og enestående objekter var en sur og smertefull kompensasjon. Et eksempel på dette forteller Tiller om, i en artikkel av senere museumskonservator Elling Alsvik. En gang bygde tyske soldater en vogn i verkstedet på Sverresborg, men ansatte oppdaget at hjulene på vogna hadde kommet fra gamle vogner fra samlingen. Det var også hendelser der krigsfanger hadde fått tak i gjenstander fra samlingen. Alsvik beskriver en slik hendelse - som han selv kunne huske at den gamle museumsdirektøren fortalte om - antagelig en gang på 70-tallet: «Tiller har fortalt om en episode da krigsfangene hadde fått hull på en pakning og fått ut votter. Dette kom sikkert godt med for utmagrede og dårlig kledde fanger. Riktig nok hørte vottene til samlingen, men Tiller sa etterpå: ‘Jeg kunne jo ikke si noe. Hadde jeg det gjort, ville de sikkert blitt skutt’.» (Alsvik, et al., 2015, s. 15)

Tyveri, frivillig og ufrivillig tilintetgjørelse av kulturhistoriske gjenstander fra museumssamlingen var såpass omfattende at man den dag i dag ikke har kunnet skape en oversikt over det totale antallet tapte gjenstander. I 1947, noen år etter krigen, da Tiller oppsummerte de traumatiske årene i en 17 siders rapport, ble det utregnet og rapportert at den totale skaden på museets samling lå anslagvis på 210 000 kr, i dagens verdi rundt 5 500 000 kr. (SSB)

• Alsvik, E., Emstad, P. J., Lindberg, R. K., Lium, R. N., Mørkved, T., Oden, B., . . . Sæthre, A. (2015). Trønderveven 2015. Trondheim: Sverresborg.
• Dagsavisa. (1947, Mars 21). Folke museet på Sverresborg ble omtrent ruinert av tyskerne. s. 2.
• Emberland, T., & Kott, M. (2012). Himmlers Norge. Oslo: Aschehoug.
• Folkemuseet for Trondheim og Trøndelag. (1945-1946). Forholdene ved Folkemuseet for Trondheim og Trøndelagi tiden 9. april til 15. september 1945. Trondheim: Folkemuseet for Trondheim og Trøndelag.

• Mellemsether, H., Reiersen, E., & Søholt, P. I. (2009). "En Smuk Fremtid" Trøndelag Folkemuseum Sverresborg 100 år . Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

• Tiller, S. O. (1978). Sverresborg Kong Sverre Sigurdsons Borg Sion. Trondheim: Sverresborg Folkemuseum .